Billigere godteri og strøm, dyrere drivstoff og tobakk

Regjeringens statsbudsjett for 2019 vil blant annet øke avgiftene på drivstoff, tobakk og alkohol. Avgiften på bensin og diesel økes med henholdsvis 1,5 og 1,6 prosent. Av tobakksvarene er det avgiften på snus som øker mest, med 1,9 prosent. Avgiften på brennevin vil også øke med 1,5 prosent.

Samtidig blir sukkeravgiften på godteri satt ned – fra 37 til 20 kroner per kilo. Avgiften senkes ikke på brus og saft. El-avgiften senkes med ett øre per kWh, men reduksjonen spises i praksis opp av rekordhøye strømpriser.

Skattelettelser

87 prosent av skattebetalerne får i 2019 uendret eller lavere skatt, mens 13 prosent får skatten sin økt. Sistnevnte gjelder stort sett de med høyest inntekt. I statsbudsjettet reduseres bedriftsskatten ytterligere for at den skal nærme seg europeisk nivå – fra 23 til 22 prosent.

Kommunenes øvre grense for eiendomsskatt blir senket fra 7 promille til 4 promille for boliger og fritidsboliger. Også den alminnelige skattesatsen blir redusert fra 23 til 22 prosent, men for de fleste husholdningene blir mye av lettelsen oppveid av økning i trinnskattesatsen.

Dårlig nytt for dem med gjeld

Statsbudsjettet for 2019 er ikke spesielt gode nyheter for dem som har mye gjeld i forhold til inntekt. Fradraget på skatten som privatpersoner får for gjeldsrenter blir redusert fra 23 til 22 prosent. Dette fradraget har i lang tid vært viktig for nordmenn som skylder forbrukslån, eller som har hatt kostnader knyttet til refinansiering, kredittkort eller lignende.

Denne endringen er et tiltak som Finanstilsynet og Finansdepartementet gjør for å forsøke å dempe utlånsveksten litt. Kombinert med renteoppgangene som er ventet å komme i årene framover, betyr det at vi er inne i en tid hvor det ikke er gunstig å ha stor gjeld.

Økt bruk av oljepenger

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2019 bruke 231,2 milliarder kroner av oljefondet. Det medfører en økning på 4,5 milliarder fra 2018. Men bruken av oljepenger holdes uendret i prosentandel av fastlandsøkonomien: I år som i fjor skal det brukes 2,7 prosent. Oppgangen i kroner skyldes at verdien på oljefondet har økt. Andelen som brukes ligger godt innenfor handlingsregelens bestemmelse, som gir anledning til å bruke maksimalt 3 prosent av oljefondets inntekter. Statens samlede utgifter i statsbudsjettet anslås til 1 377 milliarder kroner.

Ingen store endringer på makronivå

Alt i alt er statsbudsjettet en videreføring av linjen som regjeringen har lagt opp i løpet av de siste årene.
Det er derfor ingen revolusjonerende endringer fra tidligere års statsbudsjett, og budsjettet for 2019 har en nøytral virkning på den norske økonomien som helhet. Nedgangen som fulgte oljeprisfallet i 2014 er over, og norsk økonomi er for tiden inne i en oppgangskonjunktur. Arbeidsmarkedet viser også klar bedring, og sysselsettingen er ventet å gå ned over hele landet i tiden framover. Økonomien behøver derfor lite stimulans over statsbudsjettet.